Nasjonal prøve i engelsk er også en prøve i å lese ukjent tekst – uten hjelp av en voksen. Dagens elever lærer mye engelsk på fritiden og tar denne gratis gull-kompetansen med seg til skolen, ofte uten at den kommer helt til nytte. Til nå har 438 skoler tatt i bruk Readingtest. På Udirs nettside kan en se mange har grunn til å være godt fornøyd med sine skalapoeng i engelsk. Tilbakemelding fra en barneskole med 340 elever: «Våre elever har hatt stor nytte av kartleggingene og vi har fått gode resultater.»

Spes.ped.koordinator ved en barneskole med 700 elever: «Takk for fine tester og gode tips!» 

Readingtest er en helhetlig, læringsstøttende klassekartlegging for 1. til 10. trinn. Uansett trinn og når på året, gir første kartlegging et startbilde. Videre kartlegging gir info om retning klassen og enkeltelever har. Etter hver kartlegging bør det gjøres noen små grep i ordinær undervisning, som de svakeste forhåpentligvis vil ha nytte av. Elever med god leseforståelse bør oppfordres til å prøve seg på mer utfordrende hefter og bøker. Læreren kan sjekke nytteverdien av små grep og veiledning etter neste kartlegging. Hvis en kan se hvem som har fremgang, ser en også hver som ikke har det. 

Readingtest består av tre verktøy – leseprøver, ordkjedetest og diktat. Én test gir ikke alle svar, men tre tester gir et greit grunnlag til å vurdere hva klassen og enkeltelever kan ha nytte av frem mot neste kartlegging. Tre tester gir også lærer mulighet til å se etter positive ting å fortelle elever som synes ting er vanskelig. Å synliggjøre fremgang motiverer og styrker mestringsfølelsen. Lærerveiledning gir tips på hvordan resultater kan tolkes og tiltak som kan være nyttig.

Readingtest er et engangskjøp (ikke et årsabonnement) og sendes ut som pdf. Skolen får rett til å ta ubegrenset antall kopier til eget bruk. Det er lærerveiledning og fasit til alt. Det følger med et regneark som hjelper til med nyttige utregninger og lager ulike samleoversikter.

Skoler trenger tillatelse til å bruke Readingtest, som de får når de bestiller. Lærere som har fått tak i Readingtest fra andre steder, har ikke lov å bruke den på en skole som ikke har ordnet tillatelse. Readingtest ber skoler og lærere respektere dette. 

Hvor flink må elever egentlig bli til å lese engelsk?
Det er Udir sine fag-eksperter som bestemmer tekstnivå, tekstmengde og tid på de nasjonale prøvene, ut fra hva de forventer elevene bør klare etter 4 og 7 år på skole. Det er ingen nasjonal prøve 10. trinn. Men en mer underforstått forventning til 10. trinn ligger i at Udir har bestemt Vg1 engelsk er obligatorisk og ett av seks fag som gir generell studiekompetanse til høyere utdanning, hvis bestått. Readingtest har justert kartleggingen helhetlig for 1. til 10. trinn og bruker Udir sine forventninger som rettesnor. 

Engelsk = Norsk
Det kan være greit å huske at norsk skole i alle år har brukt mye av kompetansen fra norskfaget til å planlegge og gjennomføre engelskfaget. Alt som forskning sier er lurt å gjøre i norsk, gjelder jevnt over også i engelsk: Det er en fordel å forstå det meste av en tekst, avkode ord lettere for hvert år og ha en økende god lesehastighet. Det er viktig i både engelsk og norsk å fange opp dem som ikke har fremgang. Lærere trenger derfor ikke finne opp kruttet på nytt når de skal vurdere leseferdigheter i engelsk, men bruke mye av kruttet fra lærerskolen og egen erfaring. 

Readingtest er ikke et resultat av et eget forskningsprosjekt. Mye av inspirasjonen er fra det som i USA kalles for Maze Reading Assessment, som startet på 70-tallet og har utviklet seg over årene. Readingtest har lagt vekt på at kartleggingen skal gjøres av norske elever, og at elevene får flere muligheter til å vise hva de får til. Readingtest anbefaler også å legge mest vekt på elevenes utvikling. Leseferdigheter kommer i rykk og napp, men etter noen kartlegginger bør en kunne se retningen klassen og enkeltelever har. Ikke stress! Den enkleste indikatoren å følge med på er ordkjedetesten. Her bør det være fremgang helt til våren 10. trinn, også hos de flinkeste. Mer om dette kan en lese om i lærerveiledninga.

Snakk sammen!
Selv om norsk og engelsk er hvert sitt fag, er det de samme leseferdigheter som skal øves inn. Lærere bør samarbeider mer. Det er ikke uvanlig at der skalapoeng gjør et hopp i engelsk, følger norsk etter. Lesevansker i ett språk gjelder nødvendigvis ikke et annet språk i like stor grad.

Ta kontakt hvis det skulle være noen spørsmål ut over dette.