Nasjonal prøve i engelsk er også en prøve i å lese ukjent tekst – uten hjelp av en voksen. Dagens elever møter mye engelsk på fritiden og tar denne gratis gull-kompetansen med seg til skolen, ofte uten at den kommer helt til nytte. Veien til å kunne lese f.eks. Harry Potter på engelsk, kan være kortere enn lærer – og eleven selv – er klar over. 

Nasjonalt snitt for 5. trinn skoleåret 2024/25 er 51 skalapoeng i engelsk og 49 i norsk. For 8. trinn, 50 i engelsk og 49 i norsk.

Til nå har 320 skoler tatt i bruk Readingtest. Etter de nasjonale prøvene høsten 2024 har mange grunn til å være fornøyd med sine skalapoeng i engelsk, med håp om at fremgang vil fortsette. Readingtest er et verktøy både lærer og elever kan støtte seg til gjennom hele skoleåret. Det gir trygghet på ulike måter. Nytten av små grep kan vurderes. Å synliggjøre fremgang motiverer og styrker mestringsfølelsen.

Readingtest er et engangskjøp og sendes ut som pdf. Skolen får rett til å ta ubegrenset antall kopier til eget bruk. Det følger med lærerveiledning og fasit til alt. Readingtest kan startes når som helst i løpet av et skoleår.

Hvor flink må elever egentlig bli til å lese engelsk?
Det er Udir sine fag-eksperter som bestemmer tekstnivå, tekstmengde og tid på de nasjonale prøvene, ut fra hva de forventer elevene bør klare etter 4 og 7 år på skole. Det er ingen nasjonal prøve 10. trinn. Men en mer underforstått forventning til 10. trinn ligger i at Udir har bestemt Vg1 engelsk er obligatorisk og ett av seks fag som gir generell studiekompetanse til høyere utdanning, der det forventes at studenter kan lese faglitteratur på engelsk. Readingtest har justert kartleggingen helhetlig for 1. til 10. trinn og bruker Udir sine forventninger som rettesnor. 

Engelsk = Norsk
Det kan være greit å huske at norsk skole i alle år har brukt mye av kompetansen fra norskfaget til å planlegge og gjennomføre engelskfaget. Alt som forskning sier er lurt å gjøre i norsk, gjelder jevnt over også i engelsk: Det er en fordel å forstå det meste av en tekst, avkode ord lettere for hvert år og ha en økende god lesehastighet. Det er viktig i både engelsk og norsk å fange opp dem som ikke har fremgang. Lærere trenger derfor ikke finne opp kruttet på nytt når de skal vurdere leseferdigheter i engelsk, men bruke kruttet fra lærerskolen og egen erfaring.

Snakk sammen!
Selv om norsk og engelsk er hvert sitt fag, er det de samme leseferdigheter som skal øves inn. Lærere bør samarbeider mer, som vil gjøre det enklere for elever å overføre hva de kan fra det ene språket til det andre. 

Ta kontakt hvis det skulle være noen spørsmål ut over dette.